Eksempler på årsaker bak sekundære hodepiner er alvorlige ting som: meningitt, hjernesvulst, hjerneblødning, aneurisme etc.

Alt etter hvor opptatt man er av diagnoser, vil man kunne finne svært mange ulike klassifiseringer eller typer av hodepiner (og migrener). Det hersker enighet om en del ting, men det er også svært mange ulike meninger og erfaringer rundt de forskjellige typene. Det er viktig å være klar over at det ikke finnes to like pasienter. Det finnes derfor ikke to like hodepiner eller én migrene som er helt lik en annens.

​

De tre vanligste hodepine-typene er:

1. Spenningshodepine

2. Migrene

3. Cervikogen hodepine (nakkehodepine)

​

1. Spenningshodepine

Den vanligste typen hodepine er spenningshodepine. Typiske symptomer er:

• stramt bånd over pannen og rundt hodet

• trykkende eller pressende karakter (ikke pulserende som i en migrene)

• øker som regel utover dagen (er sjelden tilstede på morgenen)

• kvalme kan forekomme, men ikke veldig vanlig

• tendenser til lys -og lydskyhet

• svimmelhet kan forekomme

• hodepinen blir ikke verre ved fysisk aktivitet

​

2. Migrene

Migrene er en vanlig nevrologisk forstyrrelse som kan være svært plagsom og hemmende

Den typiske migrenen er ensidig, verkende og pulserende hodepine som er fra moderat til svært kraftig i intensitet. Migrene gir ofte kvalme og oppkast, samt økt sensitivitet mot lys, lyd og noen typer lukter.

​

Hvem får migrene?

Ca. 15% av befolkningen lider av migrene en eller annen gang i livet. Debut er ofte i barne -og ungdomsårene eller i tidlig voksen alder, men er mest plagsom i alderen 35-45 år.

 

Symptomer på migrene:

Organisasjonen International Headache Society klassifiserer hodepine som en type migrene hvis:

​

(a)  smerten innebærer minst to av følgende trekk;

• ensidig

• fra moderat til kraftig i intensitet

• pulserende

• forverres av bevegelse/aktivitet

 

(b) det er minst ett av følgende tilleggssymptomer:

• kvalme

• oppkast

• lysskyhet (photofobia)

• lysskyhet (phonofobia)

 

(c) hodepinen varer mellom 4 og 72 timer.

 

Andre symptomer som kan forekomme inkluderer:

• sensitivitet til lukt (mophobia)

• aura (synsforstyrrelser som varer i 20-45 min)

• vanskeligheter med å konsentrere seg, forvirring

• følelse av å føle seg svært dårlig

• problemer med koordinasjon(bevegelser) eller artikulasjon (å prate)

• diarè

• stivhet i nakke og/eller skuldre

• prikking, stikking eller nummenhetsfølelse, eller ensidig svakhet av arm/ben

• paralyse (lammelser)

• migrene kan forekomme alt fra svært ofte til svært sjelden, store variasjoner kan forekomme

​

3.  Cervikogen hodepine

Hva er cervikogen hodepine?

Det er en hodepine som har referert smerte til blant annet hodet, mens årsaken sitter i anatomiske strukturer i nakken som typisk er svært smertesensitive: f.eks: vertebralarterien med omgivende sympatisk nervepleksus, spinalnerverøtter, mellomvirvelskiver og/eller fasettledd.

 

Typisk smerteutstråling ved cervikogen hodepine:

• fra nakke mot panne/tinning

• ofte smerteutstråling til skulder/arm

• ensidig (som regel)

• fremprovoseres av spesifikke  nakkebevegelser/trykk på nakken

​

Behandling - prøv osteopati!

Generelt om osteopatisk behandling av alle typer hodepine:

 

Osteopaten vil alltid bruke god tid på en grundig anamnese og undersøkelse og vil behandle de funn som ostepaten (sammen med pasienten) tror kan være faktorer som kan påvirke problematikken. 

Hodepine er ofte et komplekst symptom hvor mange hjernenerver samreagerer og gir smerter og lignende symptomer i forskjellige deler av nakke, -hode og ansiktsområdet. Osteopaten vil behandle disse områdene med henblikk på å «roe ned» det nervesystemet som fyrer opp disse strukturene. Behandlingen kan typisk være rettet mot å få muskulatur til å slappe av, eller å bruke lette, skånsomme teknikker mot deler av hodet, for å gi sensorisk input via hjernenerver for mulig å få disse nervene til å slutte å fyre i samme grad. 

Osteopater har god trening i å tilpasse behandlingen til hver enkelt pasient, slik at de som kommer til behandling får et behandlingsopplegg tilpasset pasientens unike behov.

​

​

​

​